Se rundt deg.
Tenker du noen gang over hva medmenneskene rundt deg kan ha opplevd?
Du kan ikke alltid se det på dem. Det jeg vet er at mange kan ta forhastede slutninger om hva andre sliter med.

At medmennesker bagatelliserer barn, unge og voksne som blir så syke at de tar livet av seg er alt annet enn en spøk.

Mental helse er ikke det jeg skal snakke om i dag, men 2 nevrologiske tilstander som kan utslette en person.

Dere har nok dannet et bilde av meg allerede.
Blond kvinne, sixpence, skal holde appell om autisme og ADHD.
Jeg er Sara Nikoline, 23 år og kommer fra en liten bygd fra Sørlandet. Er autist og har ADHD, ikke fullført videregående, er dessverre og heldigvis ufør.

Jeg har ikke egenskapen i å se opp fra arket i dag, da dette temaet er ganske krevende, vil også gjerne holde meg til tema.

For å gå rett på sak var jeg den typiske sjenerte pliktoppfyllende jenta som tegnet bra, godt håndlag med dyr, god fantasi, holdt seg i bakgrunnen, vanskelig å lese, men samtidig som en åpen bok.

Ungdomstiden kom.

Endte med selvskading og stakk av fra skolen. ABUP satte diagnosene angst, anoreksi, OCD, spørsmål om borderline, psykoseliknende adferd, hallusinering, depresjon og mye feil medisineringer.

Endte med mange tvangsinnleggelser, jeg har vært ut og inn bak låste dører fra 2018 til 2023.

Selvmordsforsøk der jeg fysisk ble dradd ned fra en bru før jeg fylte 18 år.

«De så ingen tegn til autisme og ADHD, samtidig var det et gjentagende spørsmål, men jeg var for mentalt ustabil til å ta testene».

Våren 2025 ble jeg 100% ute av psykiatrien etter intense år siden 2016. Da var jeg 14 år.

Ble utskrevet som en “skjør pasient” med kompleks PTSD, traumer fra voldshendelser og mobbing fra skolen, tvangsinnleggelser og maktmisbruk fra ambulanse og politi, men ikke kriminell.

Poenget er at jeg egentlig aldri var syk.

Vi skjønte ikke at de alvorlige psykiske og fysiske sykdommene mine kom av å ikke vite om temaene i dag.

Dere skjønner, autisme og ADHD er IKKE psykiske sykdommer. Det er nevrologisk.
Hjernen funker annerledes. Ikke på en syk måte, men en bokstavelig og oversensitiv en.

«Vær deg selv! Tenk utenfor boksen, alle er forskjellige» sier de.
Så la oss være forskjellig da!!! Alle passer ikke inn i systemet, timeplanen og skolesystemet.

Når kan dere innse det?!

Det er som å leve med et paradoks og komplekst spørsmål jeg hverken finner svar eller ord til.

Solsikkesnoren
«Pasienten siktet mot et fjell i lav fart», står det i journalen min.
Hvorfor klarte jeg ikke si noe den dagen? Det eneste jeg fikk ut var 3 «nei» og noen få skrik. Men det var ikke nok.

Politiet og ambulansen fikk en råner til å bli redd for sin egen bil. Om jeg hadde visst om solsikkesnoren hadde hele denne hendelsen vært unngått.

Året 2022 var mitt første år der jeg hadde det ordentlig bra, kunne til og med se nødetatene uten å få anfall.

Så kom 7 februar 2023.

Nødetatene bekreftet at en autist som blir non-verbal blir dratt ut av bilen, lagt i håndjern og tvangsinnlagt.

Jeg ble skrevet ut dagen etter da grunnen var at AMK løy om innleggelsesgrunnlag på grunn av at jeg ikke kunne snakke, jeg skulle bare hjem den kvelden.

Det gjorde meg så syk at jeg ble tvangsinnlagt igjen en måned etter fra mars til mai for spørsmål om psykose. Kom meg så vidt ut av huset fra 2023-2024.

Nå klarer jeg hvert fall å kjøre bil igjen.

Ja, jeg har klaget, men svaret var at dette var god medisinsk praksis, noe det absolutt ikke var.

Er det sånne holdninger vi vil ha? NEI!

Litt om autisme
Test dette dere som vil:
Lukk øynene og trykk fingrene mot øynene i ca 7-10 sekunder. Åpne de igjen.

Ser dere alle formene som avtar sakte?

Hos meg forsvinner det aldri, masse i lufta jeg trodde var kraftfelt, ikke hallusineringer, men pga autismen.

Det var tilfeller i psykiatrien at alle sansene og opplevelsene ble blandet til en røre og omdannet seg til en egen følelse i kroppen, så sterk at det har blitt til egen smak jeg fortsatt husker. JA SMAK.

Dette kalles synestesi.

For ikke å snakke om svak sentral koherens.
Jeg ser detaljer først og ikke overblikk.

Jeg kan ikke uttrykke meg automatisk som nevrotypiske kan. Å få det mentale til å stemme med kroppsspråk klarer jeg ikke.

Jeg er den autisten som bare blir møtt med vantro.

«Hæ, du har ikke autisme. Du kan jo prate nå?».

Der avslører de seg selv med null kunnskap.
Det morsomme er at vi som er innenfor spekteret kan kjenne det igjen uten å spørre.

Stimming er i grunn for å stimulere deg selv ved gode og dårlige situasjoner. Autister har noe som heter overaktivt nervesystem.

Gnissing med tennene, biting i kinn, fikling med negler på en bestemt måte, blunking, eller noe spesifikt en gjør som tegning, alt dette kan være stimming alle ser, men ikke skjønner er bevisst.

At jeg løp i full fart mot veggene, var mitt fysiske språk blandet i et ukontrollert meltdown.

Det å bli fastholdt av 4 mannfolk er en fullstendig feil måte for å roe ned en med autisme.
Alt som skjer rundt meg, rører hver eneste nerve i kroppen.

Litt om ADHD
Det stemmer at vi med ADHD er hyperaktive, men dette er bare litt av et større bilde. Se da for deg kaoset i hodet og kroppen hvert sekund. Hjernen er aldri stille.

ADHD og autisme blir vanskeligere å leve med jo eldre man blir, når jeg ser tilbake var det betraktelig lettere å leve med det som ung.

Noen eksempler:
Autismen krever rutiner, ADHD krever uforutsigbarhet.
Autisme sliter med forandringer, ADHD fungerer best på impuls.
Autismen har øye for detaljer, ADHD hjernen er i fullt kaos og får ikke med seg alle detaljene.

Som å ha 2 stikk motsatte personer i en og samme kropp som skal ha sine egne meninger hele tiden.

Jeg er rett og slett et vandrende paradoks.

Her er et skriv fra boka jeg holder på med:
Du kan ta selvmord på avdeling, vi kan ikke hindre deg.
Etter hver innleggelse visna jeg mer og mer, til jeg nesten ble helt borte.

-Denne medisinen kan hjelpe, ikke det? Denne da! Innleggelse er det du trenger nå, nå må du skrives ut.
- Hva kan vi hjelpe deg med i dag Sara?
- Du har en alvorlig lidelse.
- Du har kanskje psykose, du er ikke sinnssyk.

Jeg var redd for absolutt alt, bare det å gå fra senga til badet slet meg ut i mange timer. Eller var det redsel?

Kanskje bare fordi det faktisk var krevende å bytte rom? Hvorfor?
Tenk dere om, svaret er ganske enkelt om man vet hva autisme er.

«Jeg blir skutt av mine egne følelser.
Hvis du ikke klarer å prate så tar vi deg med makt.
Det har jeg lært etter å ha vært i psykiatrien.
Beskriver meg som en verkebyll dere bare opererer vekk pyntet på med ekstra sminke og farger for så å hive meg i søpla med ureine redskap.
Men smerten og tårene mine vil alltid trenge gjennom og ødelegge fargene deres.»

Dette skrev jeg etter at de hadde lagt meg i beltesenga i 2023.

«Om du har autisme, hva så», eller, «alle har litt autisme eller ADHD».

Om alle hadde vært nevrodivergente hadde verden vært totalt annerledes. Bare sokkene med kanten som skraper mot tærne ville vært utdødd. Barn kunne hatt hetta på i klasserommet, for ikke å snakke om belysning inne og mer direkte snakkemåter uten hint. Ingen hadde tvunget noen til å se hverandre inn øynene under en samtale eller tilsnakk.

Så ja, det har noe å si om vi er klar over autisme og ADHD. Det er snakk om liv og helse. Det viktigste etter mat og drikke.

Urovekkende 66% av autistiske personer har vurdert å ta livet sitt, 35% av dem har forsøkt selvmord.

Hva trengs å jobbes med?
Nye skjemaer som ikke er for gutter med autisme da de er utdaterte. En kan være velfungerende som det heter, og være autist.

Habiliteringstjenesten MÅ samarbeide med psykiatrien, for vi havner som regel først i psykiatrien som kan skade oppveksten da vi i grunn ikke er mentalt syke.
Når vi kommer dit har som regel mye skade allerede skjedd.

Det må være en slags infoprosedyre for skoler, de som jobber med mennesker og de som har fått diagnosene om hva autisme og ADHD faktisk er. Da kan vi få mulighet til å håndtere alt som skjer og skjønne hvorfor kroppen reagerer som den gjør.

Skolen skal ikke bestemme når barnet skal utredes, men familien det gjelder og systemet må samarbeide og høre på pasienter som vil utrede seg!
Ja, flere jeg har snakket med har fått avslag fordi de virker for «velfungerende» til å få utredning eller at skolen syntes de var for unge.

Vi med autisme og ADHD burde inkluderes i hvordan samfunnet skal forberedes istedenfor forskning.no som deler teorier om at vi kan «kurere» autisme.

At de mener det er for mye autisme og ADHD er som å si at:
«Nei, vi kan ikke produsere flere rullestoler for det er for mange som bruker det allerede».

Beklager, men dere kan ikke slakte oss.
Det er ikke sykdommer.

Forskning har ikke nok fakta, da må de ta med absolutt alle i hele verden, og det har de neppe gjort.

Bruk heller ressurser på å inkludere oss som blir satt på siden av samfunnet som faktisk lever med dette nå i dag!

NRK TV hadde en serie, «Autisme fra Innsiden» som var veldig nyttig for info om oss, men den er fjernet. Kanskje produsere riktige serier om dette for mer kunnskap enn de som er på Netflix.

Vi har erfaringer som er gull verdt for forbedring i samfunnet.
Erfaringene våre slår ALLE teoribøker.
Kompetansen er alt for lav, noe må gjøres NÅ!

Takk for meg, ha en fin dag videre.

Sara Nikoline Sonesen-Helgesdatter
Eidsvoll plass 22. august 2025