Det kan virke fornuftig det Mørch skriver. «Når autistiske barn utagerer, selvskader, blir urolige eller sinte på skolen, har de lært dette på skolen. Hvis de har samme atferd hjemme, har de også lært det der. Da er det foreldrene og lærerne i fellesskap som må løse problemene. Det løser man ikke ved å kaste dem ut av klasserommet eller putte dem i innhegning med gjerder av tre eller stål».

Men uten kunnskap om hjernen og nevrodivergens blir det bare en ny innpakning av utdaterte teorier. Når samfunnet fortsatt lar psykiatrien styre oss etter fordommer og forestillinger som for lengst burde vært forkastet.

Dette er ikke vitenskap. Det er maktspråk. Og det bygger på en grunnleggende forakt for nevrodivergente.

Forvrengt menneskesyn 
"Utagering hos autister er ofte forvirrede måter å uttrykke ønsker og behov på", kan virke fornuftig, med tyngde i en tittel som hans.

Men utagering er et uttrykk for behov som ikke blir møtt, grenser som overskrides, overbelastning og traumer. Dette gjelder særlig nevrodivergente, fordi deres grunnleggende rettigheter og trygghet ikke blir ivaretatt.

Ved å skylde på foreldre og lærere, er det lett å skjule det faktum at dette er et direkte resultat av politiske føringer med psykiatrien som største påvirkningskraft. Et system bygd på teorier om psykiske lidelser, atferdsproblemer, sinnssykdom og psykisk utviklingshemming. Fagmiljøet har lange tradisjoner for å sykeliggjøre nevrodivergens.

Systematisk forakt, kamuflert som omsorg
Det er riktig at barn trenger voksne som ivaretar dem og lærer dem måter å kommunisere på, ikke gjerder, isolasjon eller fysisk inngripen. Men autister trenger ikke å behandles for å passe nevrotypiske rammer. Nevrodivergente trenger ikke læres bedre måter å kommunisere på, eller metoder som bryter dem ned fordi de utvikler seg i et annet tempo.

De trenger støtte, forståelse og løsninger som faktisk er tilpasset deres behov. Løsninger som gir trygghet og ro til å uttrykke seg på sine premisser og fungere på sin måte. Og de trenger TID, ikke stress og press for å passe en snever mal de ikke tåler.

Mørch advarer mot fysiske inngrep, men gjennom hele sin karriere har han selv brukt og forsvart metoder som bygger på tvang, kontroll og behandlingsvold mot autister. 
Dette er verken likeverd eller inkludering. Det er forakt for mennesker.

Livsfarlig praksis
Når det nå skjules bak bekymring og «omsorgsfulle» formuleringer, virker det som intensjonen er god. Men sannheten er farlig, når det egentlig er en strategi for å videreføre konverteringsterapi av autister.

En måte å opprettholde teorien om at autister er feil som må fikses av hjelpeapparatet, for å beskytte psykiatriens maktposisjon. For å frata rettigheter i bytte mot kronisk behandling.

I stedet for å tilpasse skolen, styrke og støtte foreldrene og gi nevrodivergente trygghet til å utvikle seg på sin måte, fortsetter de med metoder som skaper frykt og forsterker utagering og overlevelsesstrategier.

Det er ikke hjelp. Det er systemisk vold. Det er hersketeknikker gjemt bak «god medisinsk praksis».

Nevrodivergente er mennesker
ADHD og autisme er verken psykisk sykdom eller utviklingshemming, det er en nevrologisk variasjon. Det er sanseapparat og eksekutive funksjoner som fungerer naturlig ulikt. Nevrodivergente tilbys feil løsninger som utsetter dem for umenneskelig press og stress. Dette handler ikke om å fikse barn eller bestille diagnoser. Det handler om menneskerettigheter og likeverd.

Når samfunnet nekter å forstå og tilpasse seg, oppstår krisene psykiatrien definerer som forstyrrelser, og setter i gang en ond spiral av lidelse og stigma. Ved å dempe det som egentlig er naturlige reaksjoner på feil rammer og belastninger, skapes svingdørspasienter gjennom bivirkninger som angst, depresjon, aggressivitet, søvnvansker og selvmordstanker. Fordi psykiatrien jakter etter objektivitet og du blir fortalt at du er feil.

Utagering er ikke feil ved barnet. Det er reaksjoner på at rammer og forståelse er feil. Det er et tegn på at systemet svikter. Og dette er virkeligheten til tusenvis av nordmenn.

Dette er ingen debatt. Det er fakta
Nevrodivergente sitter selv på et enormt kunnskapsgrunnlag og livserfaring ingen utdanning kan gi. Vi ser hva som foregår. Vi organiserer oss, snakker høyt og dokumenterer urett.

Den 22. august stod vi foran Stortinget med over 3200 underskrifter og historier fra autister og nevrodivergente som roper om respekt, rettigheter og rettferdighet.

Budskapet er klart: Det er ikke vi som er syke. Det er systemet som er pill råttent!

Psykiatrien avviser. Sosiale medier opplyser. Stopp fagarrogansen nå. 

NevroRespekt er eneste alternativet
Mørch sitt innlegg er ikke et oppgjør med tvang og gjerder. Det er en fortsettelse av samme tankesett som har påført autister og mennesker med ADHD lidelse og utenforskap i generasjoner. Det er nok nå.

Vi krever at politikere og fagfolk slutter å sykeliggjøre, og begynner å lytte. Ikke til Mørch. Ikke til psykiatrien. Til oss.

For uten reell respekt, inkludering og trygghet, vil systemet fortsette å ta liv.

Bare kunnskap om hjernen og viljen til å se oss som likeverdige mennesker, kan bryte dette mønsteret.

Kilde: https://www.f-b.no/inngjerding-av-autistiske-barn-i-fredrikstad-skoler/o/5-59-3685750?fbclid=IwY2xjawMqKblleHRuA2FlbQIxMQBicmlkETE2bUJMeThKdWxmQThkdVZDAR62gsyUPE40LRduefv-SysDtGAR6jje5WxrSem4fNbB8mxAhG3hpA6i8JFBXw_aem_Xo0b0LmLCqYYlo3M4_tVCA